Villsauene

Villsauene

på

Vesterøy!

Husker du denne sangen?

”Bæ bæ lille lam har du noe ull?”

Ja, villsauen har både mye ull og flere forskjellige hårlag. Ulla har en tykk underpels og lange overhår i alle farger fra sort via grå og brun-nyanser til hvit.

”Ja,ja, lille barn jeg har kroppen full!”

Villsauen har heldigvis kroppen full av så mye ull at den tåler å gå ute i all slags vær hele året!

”Søndagsfrakk til far og søndagsskjørt til mor –”

Når ulla er klippet må den vaskes og kardes før den kan spinnes og veves. Slik lager vi fine ullstoff som vi kan sy varme og gode klær av. Villsauens ull egner seg godt til toving.

”-og to par strømper til bitte lillebror.”

Strømpene strikker vi av ullgarnet. Av garn kan vi strikke og hekle deilige vinterklær til store og små.

Har du noen gang oppdaget en myldrende, ullen flokk langt ute mot havet? Lettbent og vakker, men ikke helt lik andre kjente dyr i faunaen vår? Da kan det være villsau du har sett. Går du nærmere innpå dem, vil du se at flokken samler seg og blir stående for å se hvem du er og hva du vil. Kommer du i fredelig ærend, mon tro?

I Nordlands Trompet forteller Petter Dass om villsauen;

"De løber der vilde hver Vinter og vaar,

Og ingen Undsætning af Mennesker faar,

Ei heller en Haandfuld dem gives".

Sara, en vakker gammel, norsk sau.

Gabriella er også ei flott søye.

Lammet Aslak har store horn.

En liten matbit til lederværen Haggis.

Gårdshunden Lotte hjelper til med sankingen!

Vintersau

”Om Vinteren gaaer de med Ulden i Snee,

Saa smukke, saa reene, saa deylig at see,

At neppelig smukker' er funden.”

”De løber der vilde hver Vinter og vaar,”

”Og ingen Undsætning af Mennesker faar,

Ei heller en Haandfuld dem gives".

Lille Asp leder flokken til matfatet.

”Dog bære de Bester en ypperlig Uld,

Og ere paa Kroppen af Fedme saa fuld,

At Kiødet er gandske Spækrunden.”

Det kan være vanskelig å komme fram i snøen.

Vårsau

Sauene lammer gjerne i mars - mai. Da er været gunstig og beitetilgangen god framover. Når søya skal lamme, går den gjerne litt bort fra flokken. Vanligvis ordner den alt selv, og lammene er utrolig sterke og søte når de kommer til verden. Det tar ikke lange tiden før de raser opp og ned fjellsidene i full fart. De veier 1,5-2kg og er helsorte eller sorte og hvite, først når de er blitt noen måneder gamle framkommer de mange forskjellige fargenyansene fra hvit, gul og grå via brun-nyanser til sort.

Nå er det like før! Stampe-Sara lammer. Brille-Berta med lam.

Sommersau

Så er det kanskje lett å tro at alle villsauer er ville, men det er de ikke. De blir lett tamme hvis de har nærkontakt med folk. Når de fóres med hånd iblant og har god kontakt for øvrig, kan de nesten bli for nærgående. De kan faktisk bli så tamme at vi må gjerde sauene ute istedenfor å gjerde de inne, for de tar gjerne en tur inn i hagen dersom de ser noe som er godt å spise, som for eksempel roser!

Lammene på tur i hagen.

Fram til lammene er 3-4uker gamle er melk så godt som den eneste næringen for dem. De fleste søyene får ett lam det første året, for så å få ett eller to i året senere. Villsauen er en av de beste melkesauer som finnes, og den passer godt på å gi lammene sine nok melk. En gang iblant er det ikke mulig for moren å amme lammet sitt. Da må vi ta oss av det selv og gi det kunstig morsmelk med sprøyte eller tåteflaske hver tredje time. Disse lammene kalles kopplam. På denne tiden av året er det mye å gjøre på landet, og får vi kopplam i tillegg, skal jeg si det blir hektisk!

Lille Ane ble kopplam, fordi hun ble avvist av moren sin. Derfor måtte vi mate henne i mange uker. Gårdshunden Lotte følger med.

En herlig tid hvor man virkelig får nær kontakt med dyr og natur. Lammene begynner å spise selv og snart løper de rundt helt selvforsynt! På denne tiden får vi mye besøk, det er mange som er glad i de søte, små lammene og så vanker det en klapp og godbit på Haggis, også.